Da og nå.

Det var du som ringte meg i kveld. Det er fire år og to måneder siden vårt første kyss. Det er to år og to måneder siden jeg reiste fra deg for å følge min egen drøm. Det er to år og én måned siden jeg ringte deg, åtte timer tidsforskjell unna, og spurte om du hadde vært utro. Det hadde du. Men det var jeg som forlot deg, det visste jeg. Det spilte ingen rolle.

Det er to år og én måned siden jeg og du sist var oss. Det er ett år og seks måneder siden jeg kom tilbake og var klar til å tilgi, klar for meg og deg. Det er ett år og seks måneder siden du ikke ville ha meg lenger. Det er ett år og to måneder siden jeg ble sammen med han du later som om du aldri husker navnet på. Det er seks måneder siden jeg traff deg sist. Det er én og en halv måned til du kommer hjem etter å ha reist rundt i verden med NATO. Og i kveld ringte du meg. Fra Frankrike.

Vi er venner. Det er fordi det var jeg som gjorde deg til den du er. Fordi jeg tok tak i deg og skjøt selvtilliten din opp til himmels. Fordi jeg vet alt om deg. Kanskje mest fordi du, i en undertone av det fantastiske vennskapet, ikke klarer la vær å minne meg på hva jeg reiste fra. Jeg har aldri sagt et ord negativt om han til deg. Og han overgår den kjæresten du var, med en god mils ledelse. Likevel er det som om du leser meg lettere enn en post-it. Du vet jeg aldri har fått den følelsen i kroppen når han kysser meg. Ikke den som vi hadde.

Det blir aldri oss igjen. Selvfølgelig ikke. Jeg elsker deg ikke. Du elsker ikke meg. Ikke for den saken, jeg er glad i deg herfra til helvete, og jeg stoler på deg. Jeg håper ikke på oss. Det ville vært et forhold bygget på gamle følelser. Jeg vil bare vite om jeg noen gang kommer til å føle det på samme måte. Da jeg og du var oss, opplevde jeg mirakler, eksplosjoner og en lidenskap jeg elsket.

Jeg vil så gjerne prate med deg om det. Jeg vil fortelle deg hvordan det føles, og om det tvilende gnagsårplasteret som henger på meg støtt og stadig. Jeg trives. Jeg elsker han. Det er trygt og godt. Det blir feil å si at det eneste som er galt er at det ikke er oss. Jeg vil ikke ha oss, jeg vil ha følelsene som innebar å være oss. Herregud, jeg forstår ikke selv hva jeg leter etter.

Jeg vil ha han som du later som du ikke husker navnet på. Jeg vil bare vite om jeg kaster bort tiden min. Om jeg bør lete etter noe annet. Det som alltid vil være litt større enn det jeg og han er. Du er den eneste jeg kan spørre, men det ville være å innrømme det jeg vet du vet.